Er Norge i krig?
Andrea sin klasse hadde besøk av Asker og Bærum Forsvarsforum i høst, hvor de blant annet fortalte om hvordan norske militære styrker opererer, om krigerkultur og om situasjonen i Gaza og på Vestbredden. Klassen stilte spørsmål og diskuterte, og lærte mye av tidligere forsvarssjef Arne Solli og andre veteraner. Knut Teige, som var en av de besøkende, hevdet at Norge er i krig nå. Ikke med en stat, eller for å forsvare Norges terretorium, men for å forsvare Norges interesser internasjonalt. Vi synes dette hadde vært et interessant tema å diskutere videre, og å kanskje invitere Forsvarsforumet og politikere som ser annerledes på saken.
Etter besøket reflekterte vi over dette. Er det rett å bruke hvilket middel som helst for å nå et mål, så lenge målet er godt?
Før besøket var Krig og Fred og Sånn på kino og så den danske dokumentaren Armadillo, om unge menn som frivillig dro til Afghanistan for å kjempe for det danske forsvaret mot taliban. Det er en opprørende film som er lett å koble opp mot det norske forsvarets oppgaver i Midtøsten. Er Norge i krig?
5 kommentarer
Spørsmålet er vel ikkje om Noreg er i krig. Norske soldatar har vore i Afghanistan i 8 år. No er vi også med på intervensjonen i Libya. I mediene høyrer vi snakk om behovet for bakkestyrkar. Noreg er i krig.
Spørsmålet i høve Libya er vel heller kva mål vi har med krigen, kva vi ønsker å oppnå og korleis dette skal gjennomførast. Er det mogleg å “beskytte sivilbefolkningen” med bomber og jagarfly?
Etter å ha lese avisene og høyrt nyhendene, kan eg ikkje sei at eg har blitt klok på kva vi prøver å oppnå i Libya. Vi er med på ein “operasjon”, det høyrest klinisk og reint ut. Slike uttrykk er med på å legitimere valdsbruk og er eitt av kjenneteikna på det som kan kallast krigsjournalistikk.
Johan Galtung har lansert eit motsvar mot ein slik journalistikk som dekker krigar på same måte som sportsjournalistikken dekker ein fotballkamp; med to partar og berre ein sigrande part til slutt. Dette motsvaret kallar han fredsjournalistikk. Det kanskje viktigaste aspektet ved fredsjournalistikken er å opne opp både i tid og rom, slik at ein kan danne seg ei forståing av konflikta og alle involverte partar. Fredsjournalistikken fokuserer på årsaker og effektar, og freistar gjere konflikta gjennomsynleg. Fredsjournalistikken skal fremje empati og forståing ved å gi ei stemme til dei stemmelause og avdekke usanningar og propaganda, på begge sider. I tillegg skal fredsjournalistikken sette søkelyset på effektane av vald, også dei usynlege (strukturelle/kulturelle) effektane, og fokusere på kva som skal skje etter krigen, oppbygging både materielt og menneskeleg, om ein kan seie det slik.
Spørsmålet var: “Er det rett å bruke hvilket middel som helst for å nå et mål, så lenge målet er godt?”
Har vi gode mål for intervensjonen i Libya? Det uttalte målet er å “beskytte sivilbefolkningen”. Kjenner dei seg tryggare av intervensjonen? Og korleis sikrar vi, som deltakarar i intervensjonen, at våre “gode mål” vert oppnådd, også etter at krigshandlingane er over?
Eg kan legge til eit sitat frå Libya-kjennar Kjetil Selvik ved forskingsstiftinga Fafo:
“De to mest sannsynlige scenariene er enten en vedvarende stillingskrig med Gaddafi på den ene siden og opprørerne på den andre. Eller at Gaddafi faller. Begge vil være veldig ustabile situasjoner. (…) [H]vis Gaddafi faller som følge av en internasjonal intervensjon, vil det bli vanskelig å stabilisere Libya. En regjering som bringes til makten ved hjelp av ytre makt, har som regel veldig vanskelig for å få legitimt rotfeste i landet som helhet.”
Tenkverd kommentar Hilde.
Det vore interessant å utforske begreppet fredsjournalistik.
Ja, det ville være veldig interressant å utforske hva er fredsjournalistikk, Freja Lina!
En enkel liten intro: http://www.youtube.com/watch?v=igvBOpVKFOI og en melding fra “mannen som aldri sover”…
Dersom noen vil lage en studie på dette, så er jeg med!
For dere som vl lese mer om fredsjournalistikk: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5629093&rom=MP