CISV Back To The Roots Village

Fjerde joledag stod Eirik Gustavsen, Tuva Kavli, Tiago Gjesdal, Marie Stette og eg på flyplassen, klare for å reise på barneleir. Turen gjekk til den andre sida av jordkloten, og etter meir enn ni månadar med førebuing og venting var det innmari kult å endeleg kome seg av garde. Etter ei lang reise med tre mellomlandingar slo varmebølgja imot oss. Ullty vart erstatta med badety og julestemning med kjensla av sommarferie.

CISV Back To The Roots Village byrja for alvor på nyttårsaftan, då borna kom til leiren etter to dagar i badebassenget hjå vertsfamiliane. Etter å ha pynta både oss sjølve og leirstaden fekk me smake argentinsk biff og hadde ei storslått nedteljing med roping, hopping og sprekking av ballongar. Det nye året kom fortare enn planlagd, då klokka slo tolv var me berre halvvegs i programmet for kvelden og attpåtil midt i ein aktivitet. Slik har det seg at me feira nyttår ti minutt for seint og denne forseinkinga skulle vise seg å følgje oss resten av månaden. Endeleg ute såg me på fyrverkeri, tende stjerneskota som den svenske delegasjonen hadde med og sende opp små luftballongar. Dette er ein argentinsk tradisjon, og på luftballongane fekk alle skrive forventingar og draumar for det nye året. Å stå berrføtt i graset midt på natta den 1. januar og sjå tolv symbolske, glødande kuler stige mot himmelkvelvinga saman med førti forventingsfulle born frå heile verda er vanskeleg å beskrive. Det var magisk!

Ettersom leiren gjekk og borna hadde fått seg kjærastar og for lengst lærd seg å svergje på 12 språk var det tid for meir seriøse leikar. Eitt av høgdepunkta for oss leiarar var simuleringsleiken Rich and Poor, då barna grein av frustrasjon. “This is so unfair!” ropa dei med raude andlet. Overraskande var det dei “rike” borna som reagerte sterkast, sjølv om det tok ei stund før reaksjonen kom. På slutten av dagen syntest dei ikkje at det var så herleg å vere privilegerte lenger. Eit par dagar etter me hadde hatt rik og fattig-dag kom ein av dei brasilianske gutane som nok sikkert ikkje berre var velståande i leiken og sa at det var denne aktiviteten han hadde lærd mest av. To dagar tidlegare var han ein av dei seks “rike” ungane som fekk badebassenget eksklusivt i ‘pool time’ og kjempa energisk for at også dei “fattige” borna skulle få bade – heilt inntil me spurde om dette var noko han vanlegvis gjorde heime… Ein annan leik som vart teke langt var ‘Baby Egg Family’. Nokre av barna vart tilfeldig sett saman i par, mens andre var einslege foreldre. Dei ulike familiekonstellasjonane fekk ein baby (eitt egg) å ta vare på. Eit masseapparat av sosiale tenester var sete i gong, me hadde både barnehagar, barnevern, familierågjeving prest og sosialkontor. Babyar vart adopterte, mista, sameina med foreldra på nytt, foreldre skilde seg og gifta seg på nytt. Landbyen fekk i oppgåve å stå samla mot dei babystelande juniorleiarane, og det var mykje drama. Ein dag som blind gjorde også inntrykk då me hadde handicap-dag.

Å vere i Argentina i januar var eit herleg avbrekk frå kalde og mørke Noreg. Heime i frå fekk me meldingar om at gradestokken kom ned i tretti kuldegrader, mens me hadde det omlag sytti grader varmare. Det var ikkje så vanskeleg å vite kvar me føretrakk å vere, sjølv om det kunne bli vel klamt av og til. Med pool time kvar dag og stor kjøtmiddag både til lunsj og kvelds hadde bobla me levde i eit drag av feriekjensle over seg, og i etterkant verkar det uforståeleg at me var der i fire veker. Kvar dag var travel frå morgon til kveld, og for leiarane til langt på natt. Eg kom heim utslitt, glad og med mange gode erfaringar. Og aller viktigast, med nye vener.

Tekst og bilete: Siri Raknes Hagen

Påske = CISV TRAINING!

Det er kanskje ikke så mange som forbinder  påsken med aktiviteter som ikke har noe med ski, sol eller kvikklunsj å gjøre, men for oss var det tid for TRAINING!. På vei i bilen over fjellet fra Hardanger til Gardermoen på Skjærtorsdag der jeg måtte manøvrere meg på en europavei dekket med et tykt lag med sørpe var det ikke så vanskelig å tenke at det var en god idé å være på vei til England!

På flyplassen i Manchester møtte vi andre forventningsfulle deltakere fra Italia, Danmark, Sverige, Tyskland, Finland, Nederland, Spania, Østerrike, Portugal og Storbritannia. Vi var ca 50 deltakere på vei til Castleton for å være med på en av treningene; Mosaic, Train the Trainers, PR and Fundraising eller Seminarleirtrening. Her var det deltakere i alderen 18-70 år og noen som hadde hørt om CISV for første gang i uken før påske, mens andre som har vært i CISV i 30-40 år. Altså en meget variert sammensetning!

"Hvordan kan vi skape det beste miljøet for læring?"

Growth Zone, VIBEO og “I’m challenged”

Jeg og Ingrid Emilie var så heldig å få være med på Train the Trainers (TTT). Dette er en workshop som tar for seg rollen som facilitator og som ledertrener. Våre to trenere Bjørn Samming (Danmark) og Floretine (Nederland) tok oss gjennom temaer som hvordan skape gode læringsmiljø, hvordan gi og ta imot tilbakemeldinger, presentasjonsferdigheter, treningsplanlegging, selvevaluering med mer. Begrep som Comfort Zone, Growth Zone og Panic Zone var gjennomgående for treningen. En måte vi skulle utfordre hverandre for å ta oss fra vår komfortsone til utviklingssonen var at vi hver dag skulle gi en utfordrende oppgave som en av de andre i gruppen skulle utføre i løpet av dagen. Selv måtte jeg holde en tale under middagen der jeg måtte uttrykke hvor høyt jeg verdsatte en grønn tusj! “I got challenged!”

Selv om TTT-opplegget var fullpakket med program og hjemmelekser, er en viktig del av det å være på et Regional Training Forum å bygge seg et større regionalt nettverk i CISV. Arrangørstaben gj0rde en fantastisk jobb med å tilrettelegge for sosiale aktiviteter på kvelden med quizkveld, påskeeggjakt og et interaktivt TV-gameshow! Dette la en utrolig fin ramme for en vellykket opphold i Castleton!

André Skeie

Den norske delegasjonen på RTF!