1970-tallet

CISV Norge

CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner.

1970-tallet

Økt aktivitet – eget leirsted

I 1970 ble det nasjonale juniorstyret nedlagt, da en mente det var bedre å fokusere på gode juniorstyrer lokalt i foreningene. Bladet CISV Kontakt ble videreført med en uavhengig redaksjon, og magasinet kom ut mer eller mindre regelmessig. Det byttet navn til Meldingsbladet i 1976.

CISV Norges grunnlegger Erling Slaatto døde i 1973.
I 1970 kjøpte CISV Fram Skole i Stor-Elvdal, Østerdalen. Organisasjonen hadde fått sitt eget leirsted, bedre kjent som Stai. Leirstedet skulle bli sentrum for mye CISV aktivitet i dette ti-året, ofte med 2 barneleire hver sommer.

Ønsket om et eget leirsted var gammelt, og når tilbudet om å kjøpe en nedlagt skole kom, grep vi sjansen. Skolen var gammel, og i relativ dårlig forfatning, og det gikk med mange dugnadstimer for å få stedet i stand. Det forelå planer for utbygging og modernisering, men da dette ville bli dyrere enn hva CISV hadde råd til ble det aldri noe av.
Norge hadde siden 1956 arrangert barneleire hvert år, unntatt i 1973 og 1974. Disse årene man seminarleire på Stai begge årene, Den første barneleiren på eget leirsted ble avholdt 1975. Med 1 leir i 1975 og 3 i 1976 var CISV tilbake. I 1979 ble det holdt 4 barneleire. Trondheim var den første lokalavdelingen som selv holdt leir (1976), etterfulgt av Bergen (1977).

I 1978 ble det arrangert en barneleir på Stai også i påsken. Dette ble nok en litt spesiell opplevelse for en del av deltakerne. Østerdalen vinterstid er en kald plass. Under leiren var det temperaturer ned mot -25 grader, noe som vakte en hel del oppstyr internasjonalt i etterkant. Det ble ikke avholdt flere barneleire i påsken, men senere ble det vanlig å ha påskemøter som et alternativ til de tradisjonelle julemøter – senere kjent som youth meeting eller ungdomsmøter.
Stai hadde også rollen som nasjonalt samlingssted, og det ble avholdt flere helgeleire med nasjonale og internasjonale deltakere.

Lokalt var det en sakte vekst, og mot slutten av tiåret så fantes det lokalforeninger i Oslo, Trondheim, Bergen, Gjøvik, Søgne, Molde, Østfold og Storelvdal. Mye av styringen ble også etterhvert ført over på lokalforeningene. Mot slutten av tiåret ble de fleste leire arrangert av lokalforeningene, og vi ser konturene av den modellen organisasjonen har i dag.

I 1970 ble det åpnet for arbeidsinnvandring til Norge, og det ble plutselig mulig å få interkulturelle opplevelser også i Norge. I 1977 deltok det 3 norske delegasjoner på en leir på STAI, en med ‘vanlige’ norske barn, en samisk delegasjon og en norsk-pakistansk delegasjon. I Sverige ble den første Mosaik-leiren arrangert med deltakere fra forskjellige innvandrermiljøer i Sverige. Mosaik-leire har blitt avhold regelmessig siden.

Internasjonalt var CISV fremdeles en organisasjon uten mye byråkrati. Organisasjonen var såpass liten at de fleste kjente hverandre, og mange sentrale personer hadde vært med helt siden begynnelsen. Norge, Sverige og USA var de største nasjonene.

Det ble jobbet en del med å spre CISV til nye deler av verden, og CISV Norge var veldig sentral i arbeidet med å utvikle CISV på Færøyene, i Bulgaria og på New Zealand.
I 1972 ble det arrangert 20 leire internasjonalt, i 1976 34 og i 1979 hele 39 leire. Dette ble forspillet til en videre vekst på 80-tallet. Veksten i antallet leire gjorde også at en fikk en mer kompleks internasjonal organisasjon.
International Junior Centre ble etablert i Sverige som en paralell til ‘de voksnes’ International Office. Senteret ble etablert i Göteborg, og skulle jobbe for bedre kommunikasjon mellom juniorer i de forskjellige landene hvor CISV var etablert.