I 2001 startet en gjeng å planlegge CISV Norges første IPP. Jeg var prosjektleder, og vi hadde stor tro på idéene som ligger bak dette relativt nye programmet. For meg var ønske om å lære hvordan å drive prosjekter i lokalmiljøet viktig. I CISV har jeg tidligere lært mye om hvordan vi jobber i internasjonale grupper, om forståelse på tvers av forskjeller av alle slag, og om ledelse. Med IPP fikk det en ny dimensjon, nemlig at vi skulle ut av vår egen «CISV-verden» og inn i den virkelige. På en måte fungerte IPPet som et springbrett fra CISVs grundige utdanningsstige inn i samfunnet.
Vårt IPP, Verden i Bergen 2002, var et integreringsprosjekt hvor vi jobbet med ungdom som bodde på asylmottak, men som på grunn av sin status som asylsøker ikke fikk midler til integrering. Likevel ble ungdom boende i åresvis på mottak, og gikk på lokale skoler. Og det var her vi så at CISV med sin erfaring med interkulturelle aktiviteter hadde en rolle å spille. Vi inviterte de norske ungdommene som gikk på skolen ut til mottaket i første uke av sommerferien og arrangerte ulike aktiviteter med mål om at de skulle få et mer nyansert inntrykk av mottaket og familiene som bodde der.
Verden i Bergen fikk en gledelig oppfølging med tilsvarende prosjekter i hele Norge, og eksisterer fortsatt som en Mosaic-aktivitet på ulike mottak i Norge hvert år. For oss som var med på det første prosjektet har det vært spesielt å se vår idé og vårt prosjekt vokse uten oss.
Samtidig gav det oss en selvtillit på det å drive med prosjektarbeid generelt, og med integrering spesielt. Av oss som var stab på dette prosjektet jobber nå en med doktorgrad om migrasjonsspørsmål, en med integrering i skoler og flere av oss har i tillegg jobbet på mottak og med integreringspørsmål i tiden etter.
For oss fungerte dermed IPPet som en viktig puff ut av CISV og inn i verden. For meg personlig førte min tro på programmet meg inn i rollen som internasjonal koordinator for programmets utvikling i CISV internasjonal, en jobb jeg hadde i fire år.
Lars Kvamme
